Sirkulærøkonomi er bra for business

Martin Stuchtey vil endre verden gjennom å gjøre skraphauger til skattekister.

 

– Vi må prøve å ikke kaste noe som helst.

Om Martin Stuchtey får viljen sin, kan «søppel» en dag bli et fremmedord. Tyskeren som dukker opp på Evolve Arena 5. desember, er strategisk rådgiver for World Economic Forum, samtidig om han er en av grunnleggerne av selskapet SYSTEMIQ som har spesialisert seg på å hjelpe bedrifter å tilpasse seg FNs bærekraftsmål på en lønnsom måte. Stuchtey startet karrieren som geolog, og jobbet med kobber, gull og uran i Afrika. En dag han befant seg i en av gruvene hvor ressursene ble hentet ut, stilte han seg selv et plagsomt spørsmål:

– Er dette en bærekraftig modell for resten av verdenshistorien? Eller er det i beste fall en bro?

Han beveget seg med tiden over i økonomi og ble konsulent ved McKinsey, hvor han blant annet hjalp store selskaper med å redusere vannforbruket sitt. Etter hvert slo det ham likevel at det å redusere ressursbruken ikke var nok.

– Bærekraft har alltid handlet om ressurseffektivitet, om «mindre kjipt», men nå har ressursbruken tatt igjen effektiviteten.

Løsningen han landet på, var den sirkulære økonomien. Hva innebærer den?

– Alt må holdes i sirkulasjon, sier Stuchtey, som delvis beskriver dette som en designfilosofi for fremtiden.

Dette krever nytenkning rundt alt vi produserer og bygger. Akkurat nå får vi kaffen vår i engangs pappkrus som vil vare i 500 år, mens vi bygger radioer og andre dingser som er borte etter et par måneder. Produktene må vare lenger, og etterpå må materialene fungere i neste brukssyklus – eller være designet slik at de kan returneres til økosystemene på en trygg måte.

 

Systematisk gjenbruk

Det er en idé som strekker seg mange tiår tilbake i tid, men sammen med blant andre Ellen MacArthur Foundation har Stuchtey jobbet med å utarbeide et sammenhengende økonomisk rammeverk for den. Den sirkulære økonomien handler om gjenbruk, men i en svært systematisk form. Den er et motstykke til den lineære ressursøkonomien som har vært den industrielle modellen de siste to hundre årene. I stedet for å bruke opp klodens begrensede naturressurser én gang gjennom produkter som så kastes som søppel, er dette en økonomi hvor konseptet avfall nærmest utradert gjennom smart design. Og det er mulig allerede i dag.

– Vi vet hvordan vi omgjør gammel plast til ny plast. Hvordan vi kan hente ut flere og flere funksjonelle metaller av forbrukerelektronikk. Vi kan høste fungerende deler fra ulike typer utstyr i industriell skala.

Stuchtey peker samtidig på en rekke nye forretningsmodeller som kan blomstre i en slik økonomi.

– Du kan ha handelsplattformer med kjemikalier som en tjeneste, eller med leasing av metaller. Du selger ikke metallene, du leier det ut for én brukssyklus. Du selger ikke lamper, du selger lyset i dem.

Den viktigste faktoren i å få dette til, er at materialene må spleises med informasjon som kan følge dem på hvert steg av reisen deres.

– Om vi vet hvilke materialer et produkt består av, hvor de sitter og hvordan de er blitt brukt, er det veldig lett å ta dem i bruk på nytt.

 

Forretningsvennlig, teknologivennlig og vekstvennlig

Dette har potensial til å omkategorisere mange lands avfall til ressurser, og minske importavhengighet. Og tross det åpenbare miljøaspektet, er det nettopp slik Stuchtey å fremstille det sirkulære skiftet: Som en forretningsmulighet. Et taktisk valg, ifølge ham selv.

– Vi har prøvd miljøvinkelen lenge nok, og den fungerte ikke. La oss snakke om økonomi i stedet. Dette er forretningsvennlig, teknologivennlig og vekstvennlig. Det er også noe de som er skeptiske til endringer kan like, siden det handler om mindre avhengighet av utenlandsk energi, mer lokal produksjon og flere jobber i byene.

Han trekker frem Norge som et foregangsland, i alt fra måten vi håndterer alt fra plastavfall til gjødsel eller aliminium. Globalt mener han likevel det skorter på insentivene, sporingssystemene og viljen som må til for å bygge den sirkulære økonomien.

– For første gang handler det ikke lenger om teknologien, men om oss. Om reglene og normene vi setter for oss selv rundt overforbruk av ressurser.

Den sirkulære økonomien anses som et viktig steg på veien mot målene i Parisavtalen. Det er en stor omstilling, men ideen er allerede del av Kinas femårsplan, samtidig som den også er omfavnet av land som Japan og Canada. Likevel er Stuchtey bekymret.

– Samtidig vokser den lineære økonomien seg stadig større. Det er nesten så vi hyperventilerer av å forsøke å ta den igjen. Vi trenger å se noen land ta en klar lederposisjon. Jeg tror Norge kan være et av dem.

 

Vil du lære mer om hvilke muligheter som ligger i sirkulærøkonomi og FNs bærekraftsmål? Kom til Evolve Arena 5. og 6. desember for å høre Martin Stuchtey og mer enn femti andre eksperter og visjonære snakke om framtidens løsninger.

 

KJØP BILLETT    PROGRAM 

 

Share this: