Geir H rektangulær

Barcode er blitt den beste utgaven av seg selv

Share on facebook
Share on linkedin
Share on email

Geir Haavarsen er daglig leder og grunnlegger av arkitektkontoret A-Lab. I 2019 ble han intervjuet av Finansavisen og omtalt som “Hjernen bak Barcode”. Nå er han gjest i siste episode av Morgendagens By.

Vi møter Geir Haaversen på A-Lab sine kontorer innerst på Thune området på Skøyen. Der deler de kontor med en rekke andre arkitektkontorer, og vi setter oss i det som kan fremstå som et mobilt møterom. Han kan fortelle at det er et slags testlaboratoriet for sensorteknologi.

LYTT HER:

Fornøyd med Barcode
-Jeg synes det ble kjempebra, sier han kort når vi spør om Barcode ble slik han hadde håpet. Så legger han til: – Jeg er den eneste som har jobbet med prosjektet fra starten i 2002 til 2016, og jeg synes Barcode har blitt den beste utgaven av seg selv. Det har en enorm variasjon og dukker stadig opp på forskjellige steder – som for eksempel på Dagsrevyen. Nå skal jo nesten alle ha sin egen Barcode, sier han.

Starter med slutten når de utvikler en ny bydel
Haavarsen forteller at noe av det vanskeligste med å utvikle nye bydeler er å finne x-faktoren som får hjerte til å banke. Det ekstra som gjør at man har lyst til å dra dit. – Ofte blir bydeler til ved at man starter på et kvartal i den ene enden og jobber seg til den andre enden. Slik jobber ikke vi. Vi starter gjerne med slutten – hva vil vi at dette skal bli, kommenterer han. Han forteller at det var slik de angrep Bjørvika og at det er slik de har jobbet på andre prosjekter senere. – Vi jobber tverrfaglig med de som er eksperter landskap og utomhus. I tillegg er de opptatt av å forstå de som skal drive restauranter, butikker og barer. All denne innsikten er nyttig for å definere et nytt området.

Det er bare ni år til 2030. Vi har dårlig tid.
Haavarsen liker å jobbe med teknologi, men ser på det mest av alt som et hjelpemiddel. Da de jobbet med DNB sitt nye hovedkontor, med 60 andre arkitekter, laget de en digital tvilling av bygget. Dette er en 3D-modell av bygget hvor man har all informasjon om bygget. Men modellen er også koblet opp mot sanntid, slik at du får informasjon om temperatur, fuktighet, hvor mange som sitter i bygget og lignende I tillegg gir den informasjon om materialvalg og hva som kan brukes om igjen for å sikre en sirkulærøkonomi.

Vi brenner for det grønne skifte, forteller Geir og forklarer hvordan kompetanse tidligere ble overført fra mester til svenn. Det tok tid. – Den tiden har vi ikke. 2030 målene er det bare ni år til. Da må vi benytte teknologien, sier han. Og selv om det er krevende å få på plass disse digitale tvillingene, mener Haavarsen vi ikke har noe valg. – Gjør vi det ikke nå, når vi i alle fall ikke målene, sier han og legger til at en digital tvilling dessuten vil kunne styre temperatur, lys, osv – slik at du får lavere driftskostnader.

Vil hologrammer overta for oss mennesker?
I Norge er vi langt fremme teknologisk. Vi tæpper penger, mens de i andre land fortsatt bruker kontanter.
– Teknologien hjelper oss å ta bedre beslutninger, raskere, mener Haavarsen og peker på at teknologien kan brukes på mange felt, som for eksempel sykehus. – Fremtidens sykehus er neppe på sykehuset, men hjemme. Man vil kunne medisinere seg selv, få økt trygghet og spare penger, samtidig som de eldre og syke har det bedre. Kanskje vil hologram erstatte dagens videomøter og til og med jobbe med omsorgstjenester, funderer han.
Likevel: Haaversen tviler på at mennesket blir erstattet. – En robot kan aldri erstatte det gode møte med et menneske. Det får man ikke til, sier han, før han omfavner tanken på å bli møtt av et hologram når man kommer hjem som sier “Hei, hvordan har dagen din vært?”.

-Det er mye grønnvasking, varmluft og prat
Geir Haaversen drømmer om å være med å bidra til å skape en klimanøytral bydel. – Men det er nye grønnvasking og varmluft – mye prat, sier han lettere oppgitt og fortsetter: – Jeg fikk en klump i magen da jeg leste at vi ikke kommer til å klare 2-graders målet. Han forteller at han hele tiden jobber for å finne det som skal til – det vi må gjøre nå, for at det skal treffe best mulig om 10-15 år. – På CC-Vest jobber vi slik. Vi registrerer alle bygg og alt som finnes, så skal vi bygge nytt med det eksisterende, sier han og sammenligner det grønne skifte med månelandingen. – Å komme til månen innen fristen som var satt av presidenten, ble ansett som umulig. Derfor måtte de tenke annerledes. Det må vi også gjør, avslutter han

LES MER

«Cex and the city»

Feminisme, Alderisme, Tekno Futurisme. Sissel T. Engblom forteller hva vi skal tenke på når vi planlegger fremtidens byer – morsomt, innsiktsfullt og med glitrende eksempler vi kjenner oss meget godt igjen i.

Les mer »

Se byrom som dansegulv

Hvorfor er god byutvikling viktig – og hvordan skal politikere bygge byrom, gater, torg og plasser slik at de blir dansegulv der vi mennesker kan danse våre liv? – Teknologi alene er ikke noen mirakelkur. Det er hvordan vi anvender teknologien i byene som må være fokuset.

Les mer »
Søk om Startupbillett til Evolve Arena
Vår innovasjonsansvarlig vil ta kontakt med deg så fort hun har mulighet

Inspirasjon og nyheter rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få siste nytt og gode tilbud fra Evolve Arena